«Nå har det helt klikka for Andreas» – det var det jeg tenkte første gangen han kommenterte at jeg burde offentliggjøre dagens refleksjonsinnlegg fra kundeportalen hans. I mitt hode var bloggedamer ikke akkurat slik som meg. For det første har jeg ikke Botox noe sted. For det andre er jeg ganske vanlig tror jeg… dessuten har jeg alltid vært rimelig privat i sosiale medier.

Det siste året har jeg snudd livet på hodet med lavterskel grep. Jeg har gjort ting jeg ikke hadde forestilt meg at jeg skulle. Jeg har overskudd og glede. Jeg er sprek. Glimtvis kjenner jeg meg som om jeg er 26 år… Jeg våkner tidlig om morgenen. Jeg synger i kor enda jeg aldri har sunget før. Og til og med kommer jeg i nasjonal presse med «egen» podcast fordi jeg er et godt eksempel på at det nytter for sånne som meg! WOW!

Hadde du spurt meg i februar i fjor om jeg trodde jeg ville være her nå… så hadde jeg nok ledd godt av den livlige fantasien din. Men her er jeg.

I anerkjennelse av dette spør jeg meg selv – Hvorfor skal jeg stoppe å gjøre ting jeg aldri hadde sett for meg nå? Bloggedame? Hell yeah – hvorfor ikke? På mine premisser og hvor jeg setter forventningene og scopet rett.

Uke 19 i 2018 må bli – «Uka jeg arkiverte komfortsonen»!