I dag har jeg et monster boende i kjøleskapet mitt. Det roper til meg! Jeg har vært borti sånne monstre før, og jeg prøver så godt jeg kan å unngå dem. Men akkurat dette har jeg fått som presang og jeg går her og kikker på det.

Akkurat nå roper det at jeg kan jo bare åpne opp pakken og ta én bit til kaffen og spare resten til i morgen. Særlig… Jeg vet godt hva som skjer om pakken blir åpnet. Da kan du telle rundetider på meg frem og tilbake til kjøleskapet for å snoke en bit til og en til. Og vips kommer monsteret til å være oppspist… av meg alene.

Nei – udyret må nok ligge der til gutta mine kommer hjem sånn at det kan deles. Da spiser jeg i alle fall ikke mer enn en tredjedel og da er ikke skaden større enn jeg kan bære på en litt aktiv dag. Som kjent er det mange veier til Rom… også i et livvstilsopplegg.

Har du noen monstre?