Jeg går og reflekterer over hvor glad jeg er for at jeg har et langsiktig livsttilsopplegg hvor det meste er mulig bare man tenker litt smart. I går var jeg ute og spiste middag på indisk restaurant sammen med jr. Jeg elsker indisk mat!

«FØR» hadde jeg nok kjørt til restauranten, jeg hadde valgt Butter Chicken og søtt nanbrød og helt sikkert ville jeg ha «moppet opp» alle sauserestene fra bollen med de siste bitene av brødet. Mest sannsynlig ville jeg ha tatt en Cola til å drikke. For å si det sånn, når jeg er på restaurant har jeg lyst til å velge akkurat de rettene jeg har lyst på. Etterpå ville jeg kjørt hjem og lagt meg godt bakover i sofaen sprekkmett og kanskje sett på en film.

Etter å ha lest boken til Andreas hvor han forteller om lure strategier for hvordan du spiser på restaurant, fant jeg ut at det ville være lurt å tenke litt igjennom hva jeg kunne finne på for å være litt smartere i valgene mine. Jeg satte meg derfor ned og tenkte etter hva som var viktig for meg at jeg skulle få i måltidet. Det er en ting jeg ikke er rede for å gi fra meg, og det er søtt nanbrød. Der vil jeg ha et helt et bare for meg selv! Jeg hadde også lyst på Butter Chicken. Brusen derimot var ikke så farlig så den kunne jeg bytte ut med en Cola Zero. Allerede ved å gjøre dette valget ville jeg være bedre enn «FØR» med god margin.

Jeg utfordret også tanken på om Butter Chicken og et helt nanbrød innenfor opplegget mitt ville være et greit valg. Været var nydelig så bestemte meg for at vi skulle gå de 2 km til restauranten. På turen frem og tilbake brenner jeg av rundt 300 kcal – og da var valget straks mer innafor.

Underveis i måltidet koste jeg meg storveis med mat, saus og brød – og plutselig kjente jeg at jeg begynte å bli mett. Det siste året har jeg øvd mye på å bli oppmersom på når jeg er mett og på å slutte å spise da selv om det smaker godt. (OK … innrømmer at det der tar litt øvelse..) Siden jeg nå kjente at jeg var på vei til å bli godt mett, stoppet jeg selv om det var rikelig med saus igjen. Igjen et valg som ville banket «FØR» ned i støvlene.

Hjemme i godstolen etter gåturen hjem var jeg ikke like utmattende og sprekkeferdig mett som «FØR», og jeg hadde energi til å gjøre ting.

Kjente jeg meg snytt for å ha «redusert» restaurant opplevelsen i forhold til «FØR»? Så absolutt ikke! Jeg storkoste meg med hver eneste bit med strålende samvittighet… og enda bedre var følelsen etterpå. Mett, fornøyd, glad og med en følelse av kontroll.

Jeg vil si at sausen jeg ikke spiste også «smakte» fortreffelig!

Om du ikke har lest innlegget mitt om «FØR» så finner du det her.