I dag satt jeg i et heldagsmøte på jobben. Rett foran nesen min sto denne fristende godteskåla.. og bortover bordet sto det flere til. Jeg har svært liten motstandsdyktighet mot godterier. Spesielt utfordrende er det når møtene blir lange og ekstra vrient når jeg blir litt sliten eller frustrert. For ikke å snakke om de gangene det trekker ut før vi spiser lunsj fordi vi sitter og prater og prater. Det er søren ikke lett å la den skåla stå i fred da!

Dette er situasjoner hvor er lurt å komme litt forbredt. Hvor mange ganger har jeg ikke startet slike dager med å tenke «at nei.. den godteskåla skal ikke jeg røre i dag»… særlig…. Når de som sitter rundt begynner å forsyne seg pleier jeg å bukke under og plutselig leder jeg an i racet om å dytte mest i meg. Lurer på hvor mange ganger jeg har vært muggen på meg selv etter en sånn møtedag.

Jeg øver meg litt på hvordan jeg skal forholde meg til sånne godteskåler. Jeg har testet ut å ha en kvote på hvor mye jeg skal få.. og det fungerer sånn passe greit. Jeg har forsøkt å utsette  – det vil si vente 10 minutter med å ta en bit hver gang jeg får lyst på. Det går fint lenge, men kan ryke etter en stund når jeg glemmer meg.

I dag bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle spise noe godter før etter kl 11. Jeg glemte klokka litt så det var først 11:30 jeg satte igang. Sett i forhold til planen min om utsatt start, var det en suksess. Jeg synes likevel at jeg tøyt i meg litt for mye av det der godteriet. Neste eksperiment kan jo være at jeg gir meg et par-tre halvtimesintervaller i løpet av dagen hvor jeg får lov å spise. Hmm.. det skal jeg jammen teste neste  gang.

Når noe er vrient så kan man eksperimentere litt rundt hvordan man skal takle det