Hmm.. trening er ferskvare.. jada det har vi hørt før… Men jeg hadde en liten nedtur her i går hvor jeg kjente på at jeg har blitt svakere i armene mine nå i sommer. Ikke mye svakere.. men litt. Jeg var litt uforberedt på det siden jeg faktisk har gjort litt armøvelser gjennom sommeren, men det var åpenbart ikke nok. Vanene har vært litt løsere en stund.  Jeg har vært ute og reist i en ukes tid – og da ble det så godt som ingenting og «pang» der kom resultatet av det. (Vel så «pang» var det kanskje ikke, men det KJENTES sånn ut.)

Jeg har skrevet om det før, at jeg ikke driver med strukturert styrketrening – men det må ikke forveksles med at jeg ikke trener styrke. For det gjør jeg… eller «styrkelek» som jeg heller liker å kalle det. Bakt inn i turer og andre aktiviteter gjør jeg øvelser og utfordringer jeg har lært fra Andreas.

Vel – jeg har nå fått smake på at disse greiene var ferskvare, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke liker å kjenne at jeg har gått tilbake i forhold til hva jeg fikk til av armøvelser for bare et par-tre uker siden selv om det bare er litt.

Jeg har opplevd dette «FØR». I min «FØR-verden, skjedde dette titt og ofte. Det hadde kanskje vært ferie, jeg hadde vært på reise eller jeg var syk en uke eller to – og når jeg kom tilbake til trening og skulle gjennomføre det ambisiøse treningsprogrammet jeg glatt hadde gjort få uker før, så var tilbakegangen mer enn bare litt.. Jeg var merkbart svakere. Siden motivasjonen min da for å trene var basert på at jeg «skulleburde» mista jeg helt piffen og hoppet glatt over noen treninger til fordi det ikke kjentes så morsomt ut. Deretter fadet hele treningopplegget ut… helt til neste gang samvittigheten min kommanderte meg til et nytt krafttak, ta meg sammen og få rumpa på trening. Runddans. Blæk.

Jeg kjenner at det er annlerledes denne gangen. For det første har jeg ikke tatt helt pause. Tilbakegangen er dermed liten – og jeg var blitt littegrann bedre igjen nå i morges – så der er håp! Dessuten er ikke styrkeleken min så tvangspreget – men ganske morsom. Jeg er i mye bedre form og mye sterkere enn jeg var for ett år siden. Jeg er ganske sikker på at Andreas og jeg kan le godt sammen av hvilket indre drama jeg har hatt for en så ubetydelig tilbakegang. Men sånn er det når vi driver med ferskvarer, vettu! .. Og heldigvis er denne dama også merka med «ikke dårlig etter»!