Jeg har litt å tenke på nå på morgenen i dag. Sitter med kaffekoppen min og lager en plan for de neste dagene. Jeg skal på roadtrip med den eldste sønnen min … og det er ikke en tur som er helt forenelig med et ideelt livssstilsopplegg…. eller er den det??

Jeg tror vi alle har en del slike hendelser i løpet av året hvor vi tenker at «nei – det der burde jeg nok ikke gjøre siden jeg forsøker å gå ned i vekt/komme i bedre form». Men greia mi er jo at jeg driver med livsstilsendring for resten av livet. Dersom jeg har en holdning om at jeg ikke kan delta på noe som helst som truer den nye formen min … så kan jeg jo aldri være med på noe som helst noen gang igjen da eller?? NEI! Sånn vil jeg ikke ha det.  Oppgaven jeg har gitt meg selv er derfor å pønske ut hvordan jeg kan delta med full intensitet og samtidig gjøre litt skadebegrensning.

Roadtrip’en vi skal på er en biltur til Lærdalstunnelen og på veien skal vi stoppe på alle bakeriene vi finner og teste ut hvor de har den beste napoleonskaken! Vi skal se Norge, gjøre avstikkere underveis, synge skjærende falskt i bilen og vi skal tulle og tøyse og prate i 3 dager. Tror jeg er en av landets heldigste mødre som får med meg en gutt på nesten 17 på noe slikt! Har jeg tenkt til å ødelegge et slik «kremopplegg» med å dra livsstilskortet mitt og sitte halvsur og se på at han tyller i seg napoleonskaker? Ikke søren! Det jeg trenger er en god plan!

Etter et drøyt år med Andreas har jeg heldigvis en «verktøykasse» jeg kan trekke frem i krevende situasjoner. Verktøyet jeg tenker jeg vil trekke ut denne gangen er «ikke spise hele». Jeg har gjort noen regnestykker på morgenen. Det blir fort minst 4 napoleonskakestopp i dag. 4 hele kaker er helt klart i overkant… ikke bare kalorimessig, men også i forhold til hva jeg orker å spise. En napoleonskake sies å være 305 kcal og 4 kaker er dermed 1220 kcal. Men dersom jeg spiser halve kaker så vil 4 stopp reduseres til 610 kcal i løpet av en dag. Er det en livsstilskatastrofe? Dersom jeg sørger for å røre på meg en del i løpet av dagen og å ikke gjøre mange dårlige valg i tillegg tenker jeg at det er helt innafor.

I praksis tenker jeg at å støtte planen betyr at jeg skal velge lettbrus i stedet for vanlig brus og svart kaffe i stedet for latte. Jeg skal gjøre gode valg når vi spiser lunsj og middag og skulle jeg rote meg borti noen isdisker så skal jeg styre meg bort til små saftispinner i stedet for store fete kremmerhus.

For å sikre at jeg gjennomfører kakeplanen slik jeg har tenkt, skal jeg trekke frem et Andreas-triks til. I stedet for å slutte å spise halvveis i kakene og kanskje kjøre i meg litt mer enn planlagt – så skal jeg starte med å dele den i to med en gang. Også skal jeg nyte hver bit av den delen jeg spiser… for hva er poenget med øvelsen om jeg ikke gjør det!

Nå må jeg ned å vekke poden – for mor har en plan og er klar for tur!