Trening UTE med Andreas, Monica og Charlotte arrangerte utetrening for 130 stykker på Kalvøya i går – og jeg var med! Jeg synes at det er ganske stilig at de tre energibuntene klarte å holde orden på så mange mennesker og gi oss en real treningsøkt! Også er det minst like stilig at 130 av oss lot oss inspirere til å dukke opp! Så inmari gøy når det er mange folk! Andreas tok bilde av meg. Det ikke så lett å smile midt i en pushup, men siden dette er et et dønn ærlig og personlig innlegg så blir det også et dønn ærlig og personlig bilde!

Vet du.. for et år siden hadde jeg mest sannsynlig ikke turt å være med på slik utetrening. Det er helt sant, og det skyldes ikke sjenanse.. Når du er overvektig og i elendig form så er det en del greier oppe hodet ditt som kan gå litt i kryss (i alle fall gjorde det sånn hos meg..). Jeg ble veldig selvbevisst på alt jeg ikke greide og dødsredd for å «ikke henge med». Det var ille nok å sette nesa inn i et treningssenter.. å delta i en gruppetime kunne du bare glemme å få meg med på. Jeg inbilte meg at jeg skulle dumme meg loddrett ut ved å puste som en hval og kollapse bak i et hjørne bare etter oppvarmingen. For ikke å si tredemølla, den var like klein .. jeg greide å løpe i hele TO minutter på den. Imponert?!

Jeg skjønte jo at det var skikkelig teit å kjenne det sånn. Jeg har en fortid som konkurranseroer og har trent rimelig mye tidligere og visste jo at det ville bedre seg. Men følelser og logikk går ikke alltid sammen. Men hva er det vi er så selvbevisste over? Og hvorfor inbilte jeg meg at alle andre skulle ha en mening om hvordan min elendige form og manglende stil var? Var jeg redd for at de skulle avsløre at jeg «ikke hadde noen ting der å gjøre»?? Bullshit! Katastrofetenkning! Sprøyt!

I går var jeg på smiler’n med en dødsstilig jente på gruppa jeg gikk rundt på sirkeltreningen med. Og hadde jeg ikke pesa sånn selv, så hadde jeg høylytt heia på henne! Gikk jeg og tenkte «gå hjem og vogg du der, for du ble skikkelig anpusten og rød i fjeset».. nei.. Jeg ville så veldig veldig at hun skulle få det til og ha det moro! Jeg tror det er sånn «de andre» tenker også. De aller fleste av oss har vært i bedre og dårligere form igjennom livet vårt.. og vi vil at du skal få det til du også! Respekt tror jeg er den følelsen jeg får – i alle fall ikke forakt. Og du – selv de sprekeste sprekasene kjenner på at de gleder seg litt til runden er ferdig, for som deg tar de i på sitt nivå og dytter seg videre og da kjenner man det jo litt i kroppen.

Det jeg har lært siste året, er at det er ikke tar så lang tid å gå fra elendig til ganske grei form bare du holder ut og jobber jevnt. Du trenger ikke å jogge en gang.. noen raske turer i litt motbakker fungerer fint som en start. Har du litt lyst til å bli med på et av arrangementene til Trening UTE (eller andre slike supre initiativ med utetrening) og er usikker på om du tør så GJØR det. Kjenner du på at du er redd for at du skal dumme deg ut – så vit at det helt sikkert 10 andre der som har det akkurat sånn som deg. Og bare ved det at du dukka opp der, så er du tøffere enn toget!