I dag var jeg, slik jeg pleier, ute og gikk tur. Det var herlig frisk høstluft som var klar, ren og kjølig. Skogen luktet fuktig og jordaktig og solen ga en deilig lunk. Etter å ha vært ute og gått turer i alle sesonger og vær nå, så kjenner jeg at det kanskje er akkurat høsten jeg liker aller best. Det er noe med den klare luften og lyset.

Jeg hadde en samtale med jr. på formiddagen hvor vi snakket om at det er viktig å være bevisst hva som skaper glede og hva vi er stolte av. Det å være bevisst på de små tingene kan gjøre at vi får større glede av de store tingene i livet vårt og totalt sett øke motivasjonen vår. Ganske viktige greier. Med samtalen i hodet, gikk jeg i skogen og tenkte at jeg er ganske takknemlig over å bo hvor jeg bor. Jeg kan gå rett ut av døren min og komme meg ut i skog og mark i løpet av få minutter. Jeg trenger ikke kjøre bil eller buss – men kan bare gå. I dag gikk jeg i et område jeg ikke har gått noe særlig i før. Nydelige jorder, trær i fargepryd, kronglete stier, et speilblankt skogsvann og til og med et beitende rådyr så jeg på turen min. Herlig! At jeg bor i et land hvor jeg kjenner at det trygt som kvinne å gå alene på ukjente stier midt i skogen – det er jammen noe å glede seg over!

Det aller beste er hvordan slike turer fyller meg med energi både i kroppen og i hodet. Før trodde jeg at det å hvile var å sette seg i sofaen og se på TV og gjerne spise kjeks eller sjokolade. Jeg ble i grunnen ikke så uthvit av det og kroppen min ble ganske dvask og sliten. Nå vet jeg at finnes bedre måter å «hvile» et sliten hode på. Frisk høstluft – det er god medisin det!