Nå er det skikkelig lenge siden jeg har skrevet på bloggen – og man kunne jo gått ut fra at jeg hadde feila totalt og gitt opp alt sammen. Det kunne ha gått slik at jeg falt tilbake til gamle vaner – og i grunnen levde som «FØR». Det er jo sånn det går for de aller fleste, eller? Men nei – har ikke helt falt utpå – det er ikke over selv om det nok har kommet noen tilbakeslag.

En kjapp analyse av egen prestasjon tenker jeg at det som har reddet meg fra fullstending livsstilskollaps er vanen med å gå tur hver eneste dag. Etter årevis med dørstokkmil og terskel i «knehøyde» ble jeg ganske kjapt en person som kjenner at jeg bare MÅ ut og røre på meg. Fordelen er at å være skikkelig aktiv gir deg mye mer spillerom til å gjøre valg uten at du må forsake alt mulig. Det er jammen flaks!

Oppskriften for å endre vanene til å bli en aktiv turgåer er ganske enkel – legg lista skikkelig lavt for å komme igang! Det snedige er at du ikke trenger å slite deg ut slik at det gjør vondt i hele kroppen for å ha fremgang. Dobbelt flaks spør du meg!

En skikkelig dårlig plan som er gjennomført banker en perfekt plan du aldri har gjort langt ned i støvlene!