Jeg og Andreas har ofte vært innom temaet om at jeg ikke driver med kampanjeslanking, men at jeg likevel har nådd veldig gode resultater som varer over lang tid.

For meg betyr kampanjeslanking at du har en stram fokusperiode på noen uker eller måneder hvor du holder deg til en diett med begrensninger i forhold til du skal eller ikke skal spise med hensikt å gå mye ned i vekt så fort du kan. I mitt hode betyr det mange regler man må forholde seg til. For å si det sånn – jeg er skikkelig god til fokusperioder når jeg er motivert… en lang stund. Men jeg har også en indre anarkist som blir ganske forbanna over alle reglene og alt jeg skal eller ikke skal gjøre. Når jeg går lei av å følge en stramt definert plan tar anarkisten over og jeg sklir ganske trassig tilbake til gamle vaner. Forskning viser at de aller fleste av oss sklir tilbake til de gamle vanene – så jeg er nok ikke alene om dette.

Da jeg snudde livet mitt på hodet for et drøyt år siden bestemte jeg meg for at jeg skulle gjøre det på en helt annen måte denne gangen.  Jeg ville ikke at anarkisten skulle få overtaket og sabotere meg. Dette krevde litt tankearbeid.

Først fant jeg ut av hvor stort problemet jeg var oppe i var. Dette har jeg fortalt om i innlegget Definer ditt eget FØR. Da jeg fant ut at utfordringen med å stoppe vektoppgang egentlig ikke var så stor bare jeg fordelte planen utover lang tid – begynte jeg å tenke på hvordan jeg ønsket å leve i årene fremover.

Som matentusiast, så hadde jeg ikke lyst til å aldri skulle få varm mat til lunsj i kantinen eller å måtte droppe vafler, is og annet knask helt. Jeg hadde nok greid å avstå fra slikt ganske lenge.. men så hadde anarkisten min nok ganske sikkert dukket opp.. og da hadde alle gode intensjoner gått over bord alle som en.

Det jeg gjorde da, var å se på problemstillingen fra den andre siden. Jeg stilte meg spørsmålet: Hvor mye må jeg røre på meg om jeg skal spise frokost, varm lunsj i kantinen, middag og en liten kveldsmat eller snack uten å ha «slankeporsjoner». Det jeg fant ut var at det egentlig ikke var så voldsomt mye jeg behøvde for å få det regnestykket til å gå opp. I mitt «FØR» regnestykke var det ganske mye snop og is.. og det måtte så klart reduseres.. men om jeg fikk mer kontroll på utskeielsene, ville det være rom for gode måltidsporsjoner med skikkelig mat. Om jeg bare gikk en kveldstur i raskt tempo og forbrant 200 kcal ekstra hver dag i forhold til aktivitetsnivået jeg hadde på den tiden, ville jeg både komme i bedre form og sakte men sikkert gå ned i vekt.

Dette er et mønster som passer for meg. Jeg forstår godt at ikke  alle er som meg. Noen trives med en tettere plan, mye struktur og raske resultater. For meg var det viktig å ikke dyttes inn i masse regler og å skulle prestere så voldsomt hele tiden på dette området også.

Vi må alle finne veien som er riktig for akkurat oss selv