Campinglykke; fem dager, tre tenåringsfettere, to mødre og et telt ved sjøen – og vi ønsket fortsatt ikke å ta livet av hverandre når turen var over. Det må vel kunne kalles suksess! Kollegaene mine bare så medlidende på meg før jeg dro – men dette har vi gjort flere ganger før og jeg visste at det ville bli hyggelig.

Turen har kun én campingregel som jeg litt entusiastisk innførte første gang vi dro – og det er «alle får smågodt, og når det er tomt får du mer».  Den må jeg innrømme at jeg var litt betenkt over i mitt nye regime og jeg funderte en del over hvordan jeg skulle etterleve dette nå. En ting er klart – jeg har ikke som mål å være overflink og nekte meg enhver utskeielse. Mitt opplegg går mer ut på å finne en levelig balanse hvor jeg ikke må avstå fra så mye, men heller ikke gå helt over bord. Campinglykken skulle ikke få lov til å bli truet av en overstreng holdning.

Løsningen på funderingene ble at jeg valgte den minste posen for å fylle godtet i. Du vet – den størrelsen som er til de minste barna. Jeg valgte også litt med omhu godterier som skulle vare litt – fruktkarameller og lakris og slikt. Det fungerte fint – taktikken med å ha hodet påskrudd kan jammen anvendes i de fleste situasjoner. Jeg praktiserte også en annen ting jeg har øvd på det siste året – nemlig å slutte å spise når jeg er mett. Det er så enkelt og så vanskelig på en gang. Jeg synes jeg alt i alt lykkes ganske bra med det og den lille godteposen varte mye lengre enn noen av de store jeg hatt før har gjort.

Som jeg blogget om før turen, hadde jeg kjøpt inn litt av hvert av utstyr for å friste meg til å være aktiv. Det fungerte og flere av sakene ble brukt. Det ble til og med en morgentur hver morgen før resten av turkompanjongene våknet opp og sola ble for varm. Jeg kjenner at jeg har blitt veldig glad i å røre på meg og at det har blitt en naturlig ingrediens også på campingtur. Denne endringen i turopplegget er skikkelig OK og var nok med på å gjøre campinglykken komplett!

Hva er ferie for deg? Aktiv eller bare slappe av?