Jeg tenker på hvorfor sommerferien kan være så vrien for oss som ønsker å få et bedre, sprekere og lettere liv. For meg har sommerferien gjennom alle år vært en skikkelig felle. Jeg har som regel dratt på meg en kg eller to i løpet av en lang og deilig sommerferie. Årsaken er jo selvfølgelig at jeg elsker å kose meg!

Sommeren byr på så mange anledninger og sosiale situasjoner hvor mat, søtsaker og gode drikker er en del ingrediensene som hører med. Og siden det er ferie kjenner vi at vi kan unne oss litt ekstra – ikke sant? Jeg lurer på hvor mange ganger jeg entusiastisk har tenkt at «denne sommeren skal jeg være aktiv og spise bare sunt!» … særlig…

En av utfordringene er jo selvfølgelig at sommerenferien er så lang. Antallet anledninger hvor jeg tar litt ekstra blir så mange. Og alle disse ekstraene plusser seg opp hele tiden. Familie og venner påvirker oss også. Vi møter mange situasjoner hvor vi får severt og spiser ting vi egentlig ikke hadde planlagt å dytte i oss for å være høflige eller fordi det er hyggelig.

Jeg synes også at hodet mitt veldig raskt «reprogrammerer seg» til de ekstra kosesituasjonene og jeg får stadig flere impulser som sier at dette er greit å drive med hele tiden… det er jo sommerferie! Jeg kjøper derfor inn litt mer enn jeg pleier og har lyst på litt ekstra godsaker i mange flere situasjoner.

Akkurat nå har gutta mine sommerferie mens jeg fortsatt jobber litt til. Gutta synes selvfølgelig at vi skal kose oss med ekstra snacks, brus, saft og is allerede nå. Jeg liker jo også veldig godt alle de greiene der og har så absolutt sympati for at vi har lyst til å kose oss ekstra. I går ble det ostepop og sjokolade.. og vafler .. og is.. på meg. Yikes.

Blant verktøyene jeg øver meg hardt på å bruke, er å passe på at jeg er aktiv i løpet av dagen slik at jeg har et bedre utgangspunkt og mer plass i kaloribudsjettet når fristelsene kommer. Jeg forsøker å stoppe opp, tenke meg om og bruke hodet når jeg forsyner meg.  Det siste jeg øver på er å stoppe spisingen når jeg er mett.

Det er så lett å gi opp og gi alt på båten underveis i et sånt opplegg. Det er så lett å tenke at jeg kan ta tak i dette igjen til høsten – etter sommerferien. Men det vet jeg jo er dumt. Jeg forsøker derfor å lure hodet til å gå inn i det som om det var et eksperiment og evaluere om jeg har vært «bedre enn FØR» etter hver situasjon. Alt som har vært bedre enn «FØR» feires som en seier.

Der jeg lykkes i går var: Jeg spiste ostepopen litt sakte slik at posen var nesten tømt av de andre da jeg var klar for skål nr 2. Jeg delte rundhåndet ut av sjokoladen min underveis selv om jeg egentlig hadde lyst på hele selv. Jeg hadde lyst på 2 forskjellige is i butikken og valgte den «snilleste» av dem. Vaflene…. hmmm… jeg elsker vafler … der var jeg nok ikke det spøtt bedre enn før er jeg redd…..

La oss si 3 av 4 situasjoner i går var bedre enn «FØR» og alt i alt en seier. Hvor finner du dine seiere?