Jeg har blitt skikkelig glad i å gå morgentur! Denne sommeren har jeg gått mange. Det er noe med morgenen – det er stille, vakkert og så har det ikke rukket å bli for varmt ennå. Har jeg alltid gått morgenturer?… Neida. De begynte jeg med nå i år…

Spoler vi tilbake to år gikk jeg slett ikke så mye morgentur. Jeg var derimot veldig ofte trøtt og uopplagt om morgenen.. og det måtte flere kaffekopper til for å få meg i farta. Jeg var stink-dårlig på å legge meg i tide om kvelden, og hadde ofte sovnet i sofaen kvelden før… hmm… ikke så optimalt for søvnkvalitet kan du si… Kroppen var på nødbluss og formen ganske elendig. Gikk jeg på tur så var det stort sett om ettermiddagen. Planen var ofte at jeg skulle gå tur om formiddagen… men den ble utsatt og utsatt.. helt til det ble ganske sent… og noen ganger utgikk hele turen..  Skjønte jeg at dette ikke var så bra for meg? Jepp! Det tror jeg alle med en dårlig livsstil gjør – jeg også!

Jeg var ute i dag morges og gikk favorittruten min. Man skulle ikke tro at jeg bor rett ved siden av en by! Det er skog, jorder og gårder og skikkelig vakkert! Jeg gikk ordentlig og kjente takknemlighet for at jeg har det annerledes nå enn for to år siden. Nå våkner jeg ganske tidlig av meg selv og etter en rolig kaffekopp vil kroppen og hodet ut! Nå i ferien er jeg som regel hjemme fra tur før resten av huset våkner.  Jeg pønsket på hvilke ting jeg gjør nå som utgjør den største forskjellen i forhold til FØR. For det første er det å gå tur blitt en vane. Noe jeg gjør så ofte jeg kan – så jeg leter konstant etter muligheter for å komme meg ut og morgenen passer ofte bra i forhold til planene for resten av dagen. For det andre så legger jeg meg i mer fornuftig tid. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg sovnet i sofaen før jeg fikk karret meg i seng om kvelden. For det tredje så tar jeg på meg turtøy når jeg står opp slik at jeg er klar så snart jeg har fått i meg kaffekoppen. Den siste der er skikkelig viktig – dørstokkmila blir MYE kortere når du har på turtøyet allerede. Da er det nemlig ingen «skal bare først»-greier som står i veien for å komme seg ut.

Tok bilde av utsikten på favorittruta mi – fint ikke sant?