Hva er fremgang for deg? Og hvordan måler du om du har fremgang? Jeg sitter her på morgenen og tenker at så mange av oss har et litt for smalt bilde av hva som er fremgang. Jeg har i alle fall hatt det gjennom mange år.

Jeg tror at dersom du kun måler fremgang i et livsstilsopplegg ved at du har fulgt opplegget ditt prikkfritt og at vekt og form følger akkurat den ganske rette kurven du så for deg da du begynte, så er det vanskelig å bli fornøyd. Jeg vil egentlig si mission impossible. Det er alt for mange faktorer utenfor som påvirker og forstyrrer den perfekte gjennomføringen din underveis. Dessuten er ikke kroppen på lag med å snekre resultatene i tempo etter den rake linjen du så for deg da du begynte heller. Da er det så lett å tenke at «det ikke virker» selv om det egenlig gjør det. Du har bare nesa for tett oppi til å se det.

Fagfolk som Andreas eller sånne som jeg kan nok si alt vi orker til deg at du ikke må miste motet om du blir stående bom stille eller til og med gå tilbake en stund selv om du har gjort alle de riktige tingene. Men det er søren ikke lett å skikkelig tro på det når fremgangen ikke kommer. Det er i de stundene det er så inmari viktig å ha flere ting du kan telle og se fremgang på. Passer klærne dine bedre? Har du gjennomført aktivitetsplanen din slik du tenkte? Har du fått bedre kondisjon? Eller har du blitt sterkere? Det kan til og med være at du klarte å stoppe midt i sjokoladeplaten og legge den vekk uten at du ble helt stressa av det! (Det greier nemlig jeg stadig oftere og det kan jeg love deg topper «FØR.)

Akkurat nå går det litt sterkt i mitt liv. Jeg er i en periode med ekstra mye på jobb samtidig som min aldrende mor har fått helseproblemer. Kombinert med at jeg er en enestående mor så er det litt klamt kan du si. Jeg kjenner at mange gamle mønstre med stresspising og enkle matvalg lurer i bakgrunnen her nå. Jeg skjønner derfor at jeg må være ekstra på vakt og sørge for at jeg gjennomfører og kjenner etter  på flere av områdene hvor jeg kjenner fremgang.

Jeg tror den aller største fremgangen min akkurat nå, var å anerkjenne at jeg ikke strekker til 100% i alt jeg skulle-burde og at det er greit – jeg kan ikke trylle frem ekstra tid jeg heller. Anerkjennelse nummer to er at ingen er tjent med om jeg går ned – og for å unngå det så må jeg gjøre de tingene som gir meg energi og overskudd. Da må jeg sørge for at jeg kommer meg ut og får frisk luft og energi fra aktivitet.  Jeg må også sørge for at jeg spiser mat som inneholder grønnsaker og at jeg ikke drar på med porsjon 2 og 3 bare fordi det var godt. Jeg må også sette av tid til å søke opp mennesker som gir meg energi – og hva er bedre da enn å invitere ut på tur? Gode samtaler, hjelp til å sortere tankene, frisk luft, roen fra naturen.. og litt mye vind til å holde frisyren på plass.. Vettu, det gir så mye mye mer enn å knaske i seg den sjokoladeplata i kveldinga. Det er fremgang det!