Hender det at du trenger jording? I de siste ukene har det gått litt vel fort for meg – og nå denne helgen kjente jeg at jeg skikkelig trengte jording. Egentlig hadde jeg planlagt å dra til Berlin med en venninne – men så kjente jeg at det ikke var det hodet og kroppen ville… så vi endte med å dra en tur på fjellet i stedet.

Jeg er litt usikker på om «FØR»-Liv ville ha sagt fra om at jeg ikke ville på storbytur likevel. Heldigvis gjør «NÅ»-Liv det – og det viste seg at venninna også hadde overstrukket seg litt i det siste, så begge hadde behov for fjelluft, tur, god mat og et par netter dyp søvn.

Ikke så mange steder man sover så godt som under en varm vinterdyne i kald luft på en hytte på fjellet! Det kan jeg love deg gjorde godt og var akkurat det jeg trengte.

Hvordan er det med deg når du kjenner at planene du har lagt butter litt for deg? Er du god til å stoppe opp og kjenne etter hva du egentlig vil? Eller bare peiser du på og gjennomfører uansett hva du skulle ha behov for? Mitt «FØR» stoppet ikke en gang opp og kjente etter, tror jeg. Men heldigvis er jeg i bedring.

Det var så nydelige farger i fjellet. Dype jordfarger nede i dalen og snø oppover i fjellsidene. Vi var ute og gikk i flere timer og møtte ikke noen på veien. Det var så stille – så stille at lyden av stillheten presset mot ørene. Man kjenner seg ganske liten der man går blant høye fjell – nesten som at verden utenfor ikke eksisterer. Jeg fikk en dyp følelse av at jeg hørte til og at jeg var jordet.

Nå er det søndag kveld og jeg er hjemme igjen og kjenner at jeg har fått energi igjen. Ja så mye energi at jeg svuppet en tur innom treningssenteret mitt her i kveld og rørte på meg etter bilturen hjem. Jeg kjenner at jeg er klar for å ta fatt på en ny uke og at kroppen og hodet har fått den hvilen de trengte. Dessuten har jeg lært en viktig ting – neste gang alt i meg roper på jording.. ja da skal jeg lytte!