Jeg er en dame på 48 år som har brukt det siste året mitt på å endre livsstilen min.  Siden alle livvstilprosjekter med respekt for seg selv har et før og nå bilde så kan vi like gjerne starte med det. Førbildet er fra 2011 og nåbildet er fra april 2018. Jeg tror det er sånn rundt omkring 4 klesstørrelser mellom før og etter bildet.

Reisen jeg er på nå begynte med at jeg «våknet opp» tidlig på vinteren 2017 og fant ut at livet hadde skjedd litt vel mye de siste 15-20 årene av livet mitt. Med to barn, enestående i heimen, full jobb i en av Norges beste markedsavdelinger og en mor på 87 uten førerkort – har livet mitt sugd tak i meg og jeg mista kontrollen over tiden min. I hodet mitt hadde jeg «flytt» på ideen at jeg en gang har vært i svært så god form – men ved nærmere ettertanke var mine tidligere bravader som konkurranseroer tross alt 25 år siden (minst) – og muskler husker kanskje ikke så lenge?! Sannheten var at på strålende februarsøndager med glitrende skiføre sto jeg inne i en håndballhall med kaffe i den ene hånda og vaffel i den andre. Mye glede i det også – men så mye rom for meg selv var det ikke.

Resultatet av alt dette var en gørrdårlig form, lite overskudd, masse migrene og litt flere kilo en jeg egentlig har lyst til å innrømme. Det hele strammet seg til i februar/mars 2017 hvor jeg skjønte at her måtte jeg gjøre noe.  Hadde jeg forsøkt å ta tak i dette før? Å ja da. Det var ikke fritt for forsøk opp igjennom og glimtvis lykkes jeg før jeg sklei tilbake igjen. Skal jeg være bunnløst ærlig var jeg drittlei av å mislykkes og tanken på at resten av livet mitt skulle være på en form for diett var ikke fristende. Jeg får grøsninger av bare tanken på knekkebrød med cottage cheese (gjett hvorfor??) .. og et liv dømt til det var ikke det jeg ville ha.

Heldigvis hadde jeg mye som talte for meg. Jeg er en uhelbredelig entusiast og optimist. Jeg liker å røre på meg. Jeg elsker å lære og er litt av en nerd når det kommer til kunnskap. 1 april 2017 startet jeg opp planen og reisen min mot et gledesfylt liv – og det er det bloggen min skal handle om. Jeg vil fortelle om hvordan jeg tenkte, hva jeg gjorde og hvordan små skritt kan få store resultater bare man gir det lang nok tid.

En viktig ingrediens for meg for at jeg har lykkes så godt og har det så morsomt på veien er Andreas.

Andreas Lycke driver firmaet www.lyckelivet.no. (Bare smak på navnet. Godfølelsen starter allerede der!) Jeg kommer til å skryte uhemmet av Andreas og samarbeidet jeg har med ham i bloggen. Han sponser meg ikke for dette. Jeg synes bare at det han står for er så knallbra at jeg har ingen problemer med å fortelle om det. Det var derfor jeg en lørdag formiddag i vinter, når jeg akkurat hadde kommet inn fra en tur hvor jeg hadde hørt på Sprekpodden på veien – i strålende turhumør tenkte at Andreas hadde kledd sin egen Sprekpod. At han rett før hadde kommet ut med boken Din Vei gjorde dette til en passende anledning. Jeg slengte derfor avgårde en mail til Silje Dyregrov i Sprek og tipset dem om ham. Uken etterpå kom den første podcasten hans ut. Han kom tilbake etter dette og spurte om jeg var klar for min egen pod. Det var jeg så absolutt ikke.. men siden jeg ikke var det, tenkte jeg at jeg skulle gjøre det likevel.

Har du lyst til å høre hvordan min podcastdebut gikk – og hvordan jeg og Andreas høres ut live så finner du lenken til podcasten vår her:

https://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Sprekpodden-Liv-48-gikk-ned-15-kg-med-noen-sma-og-enkle-grep-i-hverdagen-254596b.html

Siden jeg med podcasten kom ut av livsstilsskapet har jeg latt meg overtale og begeistre til å skrive en blogg om hva, hvorfor og hvordan. Jeg tror det er minst 2 måter å forandre verden på. Den ene er å ha store planer og endre saker i store grep – det er ikke greia mi. Den andre måten, er å endre verden undenfra ved å påvirke en eller to stykker som drar med seg et par andre – også ruller det på seg. Der finner du meg. Mitt håp er at jeg skal gi minst én person inspirasjon til et litt bedre liv i minst 3 måneder (men gjerne for resten av livet om det går!).

Og du…. selv om du bare lykkes en stund, vil kroppen din ikke klandre deg for at du har hatt det litt bedre noen måneder… så du har i grunnen lite å tape!